C      F           G        F
Arne går mot døra 
C               F              G
Tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra før av 
C               F       G       F
Er som vanlig kledd i svart, 
   C            F                 G
et blekt, blekt ansikt med en matchende bart, 
C     F         G       F
en matchende bart 
C               F      G               F
Trappa virker jævli lang 
C                F             G
Arne nynner på en depressiv sang 
C               F               G       
Nede venter nok en dør 
F        C               F
Før jeg når den, tenker Arne, 
          G
er jeg sikker på jeg dør 

E                         F
Hva er meninga med livet, grubler Arne 
E                                F
Men stakkars før han finner svaret snubler Arne 
E                                  F
Trappetrinn for trappetrinn, han brekker stadig ben 
    E                                F                    E
og vips, der knustes ansiktet, nå er ikke Arne særlig pen. 
         F                              E
Nakken knekker med et tørt sprøtt knekk, 
                  F              E
og hjernen tyter ut av en diger sprekk 
        F                  E                   F
Begge øya spretter ut, Å nei, tenker Arne, jeg ser ikke ut 

C               F                        G
Arne var en stjerne som ble nektet å skinne 
C          F         G
men han lever for alltid i en sang 
         C              F                 G
Fordi et lite barn på fire hadde gleden av å finne 
   C              F     G
et mishandlet lik i en trappeoppgang 
C               F            G     F
Arne fikk ei lov å leve 
            C              F        G
Og om en stakkars liten unge på bare fire år 
          C     F               G 
sa psykiateren stille: han får sjelelige sår 
        C                  F               G
Men barnet bare smilte: Det var bedre enn på TV 
C       F                 G    C              F      G         C
Det var bedre enn på TV, Det var bedre enn på TV