Eg heiter Håvard Hedde, og er so ven ein kar. No vil eg burt og gifta meg og rydja meg ein gard. Eg bur upp under fjell, og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! Garden han er liten, men skogen han er god. Der heve eg tvo furor, og dei skal stå i ro. Eg bur upp under fjell, og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! Når borni dei vert mange, og skuldi aukar på. So høgg eg ned den eine, den andre ho lyt stå. Eg bur upp under fjell, og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!